Bysykler – realize it!

Det har dessverre blitt en årlig tradisjon at planen om bysykler i Tønsberg kommune blir utsatt til neste år.

En bysykkelordning har ligget i planene i flere år, og skulle egentlig bli etablert i 2017, om ikke tidligere. Dette har blitt skjøvet på. Hvert eneste år. Også i år. Venstre vil ikke vente lenger, og ønsker at kommunen virkelig forplikter seg til å få fortgang i prosjektet. Let´s realize it!

Å sykle kan være praktisk, gøy, er bra for folkehelsa, miljøet og økonomien. For å få flere til å ønske å bruke sykkel, må kommunen jobbe for tryggere sykkelveier, sammenhengende sykkelnett, trygge låsemuligheter, vedlikehold av sykkelveiene, og legge til rette for helårssykleri.

Vi trenger en bysykkelordning

Og vi trenger en bysykkelordning. Bysykler er en naturlig del av en storstilt sykkelsatsing i kommunen slik jeg ser det. Det kan være en lett og god løsning for å komme seg raskere frem dit man skal, og man trenger ihvertfall ikke være redd for at sykkelen sin blir stjålet. For alle eier den.

En bysykkelordning kan stimulere innbyggere til å sykle til byen og gjøre sine ærender i sentrum. Syklene kan være nær kollektivpunkter og naturlige møteplasser, og også være tilgjengelig på parkeringsplasser i randsonen.

Tønsberg kommune har som mål å redusere bilbasert trafikk generelt og spesielt innenfor byområdet. Gange og sykkeltransport skal fremmes og kollektivtrafikk skal knyttes til byområdet og gis god framkommelighet.

I 2028 reiser annenhver til fots, på sykkel eller med buss?

I 2016 var andelen reiser i Tønsberg foretatt med kollektiv, sykkel og gange på 27 prosent. I kommunens klimaplan er målsetningen at den skal være 50 prosent i 2028. Et av tiltaka er «Det skal etableres en bysykkelordning».

Så – vi må få tiltakene på plass. Og i neste runde burde ambisjonsnivået for øvrig høynes over 50 prosent.

Disse vedtakene forplikter! Etablering av bysykkelordning er ett virkemiddel for å nå målene. Det er mange måter å ha en slik ordning på. Om ordningen kommunen lander på er skalerbar og brukervennlig er vi langt på vei.

Sykkelby nr 1

Ved å innføre bysykler, ruller vi ut i praksis en satsing på sykkelglede i Tønsberg. Det er delingskultur og sykkelkultur!

Jeg synes det er på tide å pusse støv av uttrykket «Sykkelbyen Tønsberg». La oss ha som målsetning at Tønsberg innen få år blir blant topp tre, og aller best – sykkelby nr. én i Norge!

Facebooktwitterlinkedinmailby feather

Valgets kval = valgomat?

Jeg blir like glad hver gang folk forteller meg de har tatt valgomaten og har fått meg og Tønsberg Venstre som resultat. Valgomater kan gi en pekepinn på det partiet og de folka du burde stemme på i årets valg.

Men valgomater svarer bare opp noen temaer, så jeg vil anbefale alle å lese partienes egne programmer om hva de går til valg på. Her er Tønsberg Venstres program, og det vi går til valg på de neste fire årene.

Og hvis man har tid – sjekk ut hvor troverdige partiene er på det de skriver. Har de stemt mot de de sier de er for – de siste fire årene, så er det jo ikke sikkert det de skriver de skal jobbe for er så realistisk.

Jeg er opptatt av at folk først om fremst skal bruke stemmeretten sin. Og hvis du er spesielt opptatt av klima og miljø, stem på et parti som virkelig er opptatt av klima og miljø.

Det er folk som stiller til valg

Det som er så bra med lokalvalg – er at alle vi som stiller til valg er folk i nabolaget ditt som har ordinære jobber, og som holder på med politikk på fritiden. Det er med andre ord, kort vei om du lurer på noe, eller har noe å meddele. Vi har et samfunnsengasjement og ønsker å få til bra ting for innbyggere, og har valgt politikken som en måte å gjøre dette på. Så er vi muligens litt uenige i hva som er klokest å prioritere, og hvilken vei som er best.

En stemme kan bety alt

En stemme kan bety alt. Faktisk. En stemme fra eller til kan avgjøre om et parti får en representant ekstra inn i kommunestyret eller ikke, og sånn sett kan det også påvirke hvem som ender opp i posisjon og skal styre kommunen de neste fire årene. Det er flere eksempler på dette i lokalvalg, fordi forholdene er mindre enn ved stortingsvalg. Dere skulle bare visst hvor viktig vi i partiene mener at din stemme faktisk er. Så jeg håper du bruker den 🙂

Håvar er 2. kandidat, Lillian 3. kandidat og jeg 1. kandidat

Jeg håper også du vil sjekke ut meg og de andre folka som stiller til valg for Tønsberg Venstre i år:

Her er NRK sin valgomat

Her er jeg på VGs valgomat

Her er Håvar Bettum, en jordnær, idérik og engasjert kar fra Re (VG)

Her er Lillian Fevang, en klok og kunnskapsrik dame fra Barkåker (VG)

Her er Bent Sørsdal, en erfaren og åpen kar fra Re (VG)

Her er Julia Kristoffersen, en framtidsorientert og kunnskapsrik dame fra Vear (VG)

Facebooktwitterlinkedinmailby feather

Byfjorden – vår felles søppeldynge

En vakker dag i mai tok jeg meg en spasertur langs brygga. Det var spesielt klart vann den dagen. Til min store forferdelse kunne jeg skimte store søppeldynger (!) med ølbokser langs store deler av havbunnen.

Synet gjorde meg svært opprørt. Slik burde det ikke være! Det burde ikke være så enkelt å forsøple. Brygga er vår paradegate. Langs brygga er byfjorden, som vi må vi ta vare på med omtanke, ikke behandle som en søppeldynge. En kan jo bare tenke seg til hva annet som finnes på havbunnen i byfjorden.

Dette ønsket jeg å ta tak i, og prøve å gjøre noe med.

Kan vi samarbeide om å forebygge forsøpling?

Derfor tok jeg temaet først opp i politirådet mandagen etter. Politirådet er et forebyggende samarbeidsorgan hvor kommuen og politiet møtes.

Jeg ønsket å vite om det var mer vi kunne gjøre i samarbeid for å forebygge forsøpling langs brygga i Tønsberg. Forsøpling er ikke lov, og man kan gi bøter.

Jeg kom ikke så langt med saken i politirådet. Det er Havnestyret i Tønsberg kommune som har området brygga som ansvarsområde.

Men tilfeldigvis har jeg et sete ved bordet i Havnestyret, så da tok jeg opp saken i første Havnestyremøte, som var uken etter.


Havnestyret kan gjøre mer!

Havnestyret har inntekter fra havnevirksomhet og forvalter endel midler. Og Havnestyret gir innimellom også midler til store arrangementer langs bryggeområdet.

Jeg vil tro at noe av forsøplingen kommer fra mennesker som deltar på nettopp disse store arrangementene. Derfor synes jeg det er helt naturlig at også Havnestyret kan være med på å ta et større ansvar for å forebygge forsøpling ut i byfjorden fra bryggeområdet, og også ta et større ansvar for å rydde opp. Fra før av rydder dykkeklubben opp noe langs bunnen en gang i året, i samarbeid med kommunen.

Det er positivt. Men – jeg tror det er flere tiltak man kan iverksette. Enda mer holdningsskapende informasjon til båtgjester og bryggegjengere, mulighet for å sette ølbokser i pantestativer på søplekassene for eksempel, nok søplekasser, strengere oppsyn, og andre tiltak. Hvilke andre tiltak tenker du hadde vært klokt å innføre?

Jeg presenterte problemstillingen og kom med et forslag til vedtak i Havnestyret:

«Havnestyret ber om en sak på hvilke konkrete tiltak havnestyret kan gjennomføre for å begrense søppel fra brygga, og rydde opp i fjorden langs brygga.»

Altså – at administrasjonen i kommunen måtte se nærmere på ulike ekstra tiltak, og komme tilbake til Havnestyret med en oversikt, med følgende økonomisk konsekvens.
Jeg minner igjen på at Havnestyret har endel midler til rådighet, som kan gå kun til havnerelatert virksomhet.

Ordfører Petter Berg mente det var gode nok rutiner fra før: dykkerklubben rydder opp langs brygga en gang i året som sagt, og det er informasjon til båtgjester.

Gode NOK rutiner? Absolutt ikke.

Vi trenger åpenbart en større satsing

Jeg mener at bildet fra maidagen understreker at det nettopp ikke er gode nok rutiner. Det er bra det er tiltak på plass, men det er helt åpenbart at vi trenger en større satsing enn nåværende praksis.

Dessverre var det en lunken tilbakemelding fra størstedelen av Havnestyret, som består av politikere fra partiene Høyre, FrP, Krf, SV, SP og Arbeiderpartiet.

Her mener jeg Havnestyret kunne ha vært mer «på» og gått for Venstres forslag. Men det var kun SV som anerkjente problemet og som var med på forslaget.

Det er et stort press på byfjorden

Stor aktivitet langs bryggeområdet gir kontinuerlig tilførsel av søppel. Aulielva bringer med seg avrenning fra landbruket, kloakkutslipp og mikroplast. Stor nedbørsmengde fører til kloakk rett i fjorden. På vinteren dumpes snø rett i vannet i nærhet til fuglereservatet, og oppsamlet snø kan inneholde betydelige mengder partikulært materiale, mikroplast, sand, grus, salt og søppel samt miljøgifter/tungmetaller.

Tønsberg må også ta sitt ansvar

Byfjorden er en del av Oslofjorden. Vann kjenner ingen grenser, og er hjemmet til mye dyreliv. To millioner mennesker sogner til Oslofjorden, og fjorden er under stort press. Det er positivt med en helhetlig plan for Oslofjorden, med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand. Men Tønsberg må også ta sitt ansvar, og her må kommunen kjenne sin besøkelsestid.

Vi får ikke rydda opp i byfjorden på en dag, men det burde være et mål med en ren fjord.

Vi burde sette inn tiltak og endre praksis der vi vet vi kan utgjøre en forskjell til det bedre.

Havnestyret hadde mulighet til å sette temaet på kartet, og muligens få utrettet noe mer, godt hjulpet av en økonomisk solid havnekasse. Flertallet valgte å si nei til det.

Om du bryr deg om en ren fjord så kan du bruke stemmen din 9. september og stemme på et parti som også gjør det.

Dette innlegget er en forlenget versjon av et leserinnlegg jeg hadde i Tønsbergs blad før sommeren

Facebooktwitterlinkedinmailby feather

Lærlingefestival på Støperiet!

Det var kjempegøy å få lov til å besøke Vestfolds første lærlingefestival – Jång. Her var det tegneseriekurs, yogaundervisning, frisører og grafittikunst – og fokus på alt det bra med å ta yrkesfag og være lærling.

Kunnskapsministeren gjestet festivalen, og jeg fikk lov til å representere Venstre under besøket.


Jeg hadde også en kjempefin samtale med Høyres Karoline Aarvold om det å velge den utdannelsen som er riktig for en selv, og hvor vanskelig det kan være. Jeg forsto at det idag finnes et eget fag som heter utdanningsvalg – det hørtes veldig interessant ut.

Om man er usikker selv i hvilken retning man skal gå, er man jo helt avhengig av god veiledning, og vite alle muligheter og hva det innebærer før en tar valget.

Valgets kval

Det får meg til å tenke tilbake til da jeg skulle velge videregående. Hadde ikke jeg hatt en engasjert og god rådgiver på ungdomsskolen som hjalp meg til å tørre å ta det valget jeg egentlig brant mest for – så ville nok livet mitt sett helt annerledes ut idag.

Det her er noen år siden, og jeg sto mellom allmenn videregående, og formgivingsfag. Det var formgivingsfag jeg var mest trukket mot. Men jeg var usikker fordi formgivingsfag var ukjent for meg, jeg måtte reise lenger, og alle vennene mine skulle begynne på allmenn. Og enkelte jeg snakket med var skeptiske til å ta en yrkesfagretning.

Takket være at rådgiveren på Holtan ungdomsskole hjalp meg slik hun gjorde, og tok på alvor det dilemmaet jeg sto i, valgte jeg til slutt det som var riktig for meg – og det var formgivingsfag. Og jeg har aldri angret. Gamle Slottsfjellskolen i Tønsberg var et fantastisk flott sted å være for meg <3

Yrkesfag gir muligheter

Hva man skal gå, og hvor man skal gå er lett å vite for noen, og ikke for andre. Det er så viktig å ha tilgang på god veiledning, om man trenger det.

Jång var en flott markering av viktigheten av å ha lærlinger, og alle mulighetene yrkesfag faktisk kan gi. På bildene ser du meg med Camilla Mobakk fra Tønsberg sentrum, flinke kokker fra Rå som serverte helt rå is og bakt potet, og bilde fra tegneserieworkshopen.

Kommunen må gå foran
Tønsberg kommune må gå foran og være sitt ansvar bevisst. Målet i kommunens handlingsplan er å ha 2 lærlinger pr 1000 innbyggere, og KS sin anbefaling er 1 pr 1000. Tønsberg kommune har de siste årene blitt bedre på å ha lærlingefokus, så vi er på rett vei!

Her kan du lese mer om Venstres satsing på yrkesfag og lærlinger

Facebooktwitterlinkedinmailby feather

Hva svarer ordføreren?

I kveldens bystyremøte har jeg levert inn en interpellasjon til ordføreren omhandlende lasershow.

Følg med på kommunens nettTV fra 18.30 via Tønsberg kommunes nettside for å høre ordførerens svar på mine spørsmål. Jeg er spent!

Her er interpellasjonen:

Interpellasjon
til bystyret 24. april 2019

Ja til lasershow fremfor fyrverkeri

Hvert år blir mennesker skadet, dyr drept, eiendom og natur forsøplet, brent og ødelagt, og mange, spesielt dyr er redde. På grunn av noen minutters moro med fyrverkeri.

For ti år siden kom forbudet mot pinneraketter som har gitt færre personskader og mindre materielle skader. Men tallet på øyeskader i Norge er fortsatt mellom 10 og 20 om året, i tillegg til andre brannskader og uhell. Den største andelen uhell er relatert til feil bruk av fyrverkeri.

I en undersøkelse fra desember 2018 gjennomført av NITO, svarer over 60 prosent av de spurte at de vil forby privat oppskytning av fyrverkeri dersom kommunen står for offentlig oppskyting av fyrverkeri på nyttårsaften. Kun 16 prosent ønsker å beholde retten til å skyte opp selv.

I mai skal politi, helsemyndighet, pyrobransjen og en rekke interesseorganisasjoner på konferanse om privat bruk av fyrverkeri. Her blir de bedt om å svare på om Norge bør innføre et forbud eller ikke.

Bystyregruppa i Tønsberg Venstre mener at Tønsberg kommune burde starte noen nye og mer bærekraftige tradisjoner. I kommunen burde vi være positive til et gradvis forbud, og også gå foran som et godt eksempel.

Fyrverkeri kan være vakkert å se på, og kan også være en fin måte å markere store anledninger på. Men vi må spørre oss om de potensielle skadene, frykten og søppelet det utgjør er verdt det? Spesielt når vi vet det finnes vennligere alternativer. Tiden er moden for å tenke nytt.

Lasershow er en lydløs og god erstatning for fyrverkeri, som skal se like bra ut, men som ikke gjør skade. Kommuner i Sverige, som Lidköping og Boden har innført offentlig initiert lasershow som erstatning for fyrverkeri av hensyn til dyr og natur – med stor suksess.

Venstres bystyregruppe ønsker både et gradvis forbud mot privat oppskytning i Tønsberg kommune, og et spektakulært lasershow istedenfor fyrverkeri på aktuelle dager.

Derfor spør jeg deg ordfører:
– Er du enig i at av hensyn til mennesker, dyr og natur burde tradisjonell fyrverkerioppskytning i privat regi på sikt opphøre?

– Er du positiv til et privat forbud – i første omgang for hele Tønsberg sentrum?
– Vil du ta initiativ til at kommunen i samarbeid med andre aktører skal jobbe for felles lasershow istedenfor fyrverkeriaoppskytning på aktuelle dager som 17. mai og nyttårsaften?


Hvis svaret er ja på spørsmålene over:
– Vil du sende et tydelig signal til konferansen i mai om dette?

Forslag til vedtak i bystyret:

Tønsberg kommune vil jobbe for gradvis forbud av privat fyrverkerioppskytning. Kommunen vil ta initiativ til et felles samarbeid om lasershow istedenfor fyrverkerioppskytning på aktuelle merkedager.

Suzy Haugan
Bystyrerepresentant for Venstre
Tønsberg 16. april 2019


Facebooktwitterlinkedinmailby feather

Ja til lasershow fremfor fyrverkeri!

Wow, så gøy at så mange er åpne for lasershow fremfor fyrverkeri i Tønsberg! Ut ifra kommentarfelt, og folk som har tatt kontakt, opplever jeg at mange støtter og er glade for forslaget.Les sak i Tønsbergs blad (+)

I forrige uke kunne vi lese i avisa at DSB setter døren på gløtt for forbud av privat bruk av fyrverkeri, og at det er konferanse om det i mai.

Mitt tydelige innspill er – her burde Tønsberg kommune være positive til et forbud, og også gå foran som et godt eksempel.

Etter alle de positive tilbakemeldingene går jeg videre med dette, og skal fremme en interpellasjon i bystyret i april, og utfordre ordføreren på temaet. Følg med!

Dette vedtok Tønsberg Venstre på årsmøtet om lasershow/fyrverkeri:

Ja til lasershow fremfor fyrverkeri

Hvert år blir mennesker skadet, dyr drept, eiendom og natur forsøplet og ødelagt, og mange er redde. Bare på grunn av noen minutters moro med fyrverkeri. Tiden er moden for å tenke nytt, mener Tønsberg Venstre.

Vi vil ta til orde for et gradvis forbud mot privat oppskytning i kommunen, og ta initiativ til et samarbeid mellom kommunen og andre aktører for å bruke et spektakulært lasershow istedenfor fyrverkeri på aktuelle dager.

I en ny undersøkelse fra desember 2018 gjennomført av NITO, svarer over 60 prosent av de spurte at de vil forby privat oppskytning av fyrverkeri dersom kommunen står for offentlig oppskyting av fyrverkeri på nyttårsaften. Kun 16 prosent ønsker å beholde retten til å skyte opp selv.

Lasershow er en lydløs og god erstatning for fyrverkeri, som ser like bra ut, men som ikke gjør skade. Kommuner i Sverige, som Lidköping og Boden, har innført forbud i sine kommuner med suksess.

Av hensyn til mennesker, dyr og natur burde tradisjonell fyrverkerioppskytning i privat og offentlig regi på sikt opphøre. Fyrverkeri kan være vakkert å se på, men omfanget av skader på mennesker, dyreliv og eiendom gjør at dagens praksis ikke er ønskelig, spesielt når vi vet det finnes bedre alternativer.

Tønsberg Venstre vil…

· at kommunen i samarbeid med andre aktører skal jobbe for felles lasershow istedenfor rakettoppskytning på nyttårsaften og 17. mai

· i første omgang forby privat oppskyting av fyrverkeri i Tønsberg sentrum

· at fylkeskommunen og staten har opplysningskampanjer om tematikken

· være positive til utvikling av alternativ til fyrverkeri for privat bruk

Facebooktwitterlinkedinmailby feather

Bevar biologisk mangfold i utbygging

Hver gang bystyret møtes så tar vi avgjørelser som påvirker miljøet – og ofte det biologiske mangfoldet. Det har noe å si hva vi vedtar i saker, lille Tønsberg er endel av verden, og har også ansvar.Å

I bystyret i mars behandlet vi sak om regulering for ny næringsmiddelindustri på Åskollen. Senterpartiet foreslo å si nei, fordi utbygging kun må skje med bakgrunn i konkrete behov. Venstre støttet Senterpartiet og Steinar Solum i forslaget, og jeg sa dette fra talerstolen:

Om humler og reelle behov

Organisasjonene mener det er bra at det reguleres for ny næringsmiddelindustri, men beklager at dette gjøres på landbruksjord – de mener også at utbygging må forutsettes på at det skjer med bakgrunn i konkret behov for næringsmiddelindustri.

Planforslaget har begrensede virkninger med tanke på biologisk mangfold, står det. Kantsonene langs Aulielva er et viktig bekkedrag for biologisk mangfold, men planforslaget berører kun denne sonen marginalt med utvidelsen av veiarealet rundt planlagt ny rundkjøring.

Marginalt. Begrensede virkninger. Men ikke uten virkninger.

Avgjørelser som påvirker miljøet

Denne saken er en bekreftelse på at hver gang vi møtes så tar vi avgjørelser som påvirker miljøet – og ofte det biologiske mangfoldet. Det har noe å si hva vi vedtar i saker, lille Tønsberg er endel av verden, og har også ansvar.

Det er viktig vi bevarer biologisk mangfold i utbygging og planarbeid.

Det står i saken at det er gjort en enkelt observasjon av slåttehumle på et felt med rødkløver vest for veien. Observasjonen betyr at det innenfor noen kilometers avstand finnes et slåttehumle-bol med flere individer og en dronning.

Slåttehumle er særlig utryddingstruet, både i Norge og i en rekke andre land. Den er fåtallig og rødlistet i Norge. Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de bestøver frukt og bær og sprer plantenes pollenkorn og gener i naturen. Skal økosystemet fungere må pollineringen skje.

Det står i saken at planforslaget ikke vil ha vesentlig betydning for slåttehumlens tilgjengelighet til rødkløver, og at arten ikke er spesifikt knyttet til området på Åskollen, men mer til lokaliteter med rødkløver. Det kan virke noe betryggende, men totalt sett er det vel ingen som kan vite helt eksakt hvordan disse endringene kan påvirke det biologiske mangfoldet i nærområdet.

Dette er 2. gangs behandling, og saken har gått langt, men slik er det for oss i bystyret. Det er nå vi får den opp.

Vi støtter humla. Og vi støtter argumentene om hvorvidt det er konkret behov for næringsmiddelindustri. Oppfordrer andre til også å stemme på solums forslag.»

Solums forslag fikk dessverre ikke flertall. Hadde vi hatt flere representanter i bystyret kunne utfallet vært annerledes. En oppfordring til alle som skal stemme under lokalvalget i år! 🙂

Suzy

Facebooktwitterlinkedinmailby feather

Badeanlegg: Se videre på BEGGE sentrumsalternativer

Debatten om tomteplassering av nytt badeanlegg i Tønsberg kommune var i bystyret i kveld. Det ble en opphetet debatt. Venstre har i alle utvalg vært forkjemper for å se på både eksisterende tomt og Kaldnestomten.

Dette sa jeg fra talerstolen i kveld:
Dette er et viktig valg. Svømmeanlegget skal vare i mange år, og bli en stor del av opplevelsen i Tønsberg sentrum.

Alle faglige begrunnelsen peker på sentrum for byutvikling, tilgjengelighet for syklende og gående.

Selvfølgelig skal den ligge i sentrum. Det er nøkkelen til 30 prosent dekning av tippemidler og interkommunalt samarbeid med Færder. Færder har vært tydelige på at de ikke er interessert i et samarbeid på messa. Og samarbeid folkens – det er ofte litt mer krevende – men med bedre reusltater.

Det går an å bygge innovativt og bærekraftig, selv om den ikke legges på messa og utbytter energi. Venstre er opptatt av å få på plass et anlegg som både kan være en besøksattraksjon , men også ivareta alle som vil svømme året rundt som trim, til en grei pris.

Venstre gikk tidlig ut og pekte på eksisterende tomt som høyaktuell lokasjon for ny svømmehall. Det er en veldig bra beliggenhet.

Kaldneslokasjonen er spennende

Men, kaldnes-lokasjonen er på mange måter spennende, og vil kunne være et løft for den nye bydelen, og Tønsberg sentrum. Det kan bli et interessant samarbeid med flere aktører.

Innbyggerne fortjener at vi ser nærmere på begge alternativer før vi bestemmer oss, mener Venstre.

Kaldnes er en del av nåtidens og fremtidens bysentrum. Mange innbyggere, brua vil sørge for en vei mellom E18 og svømmeanlegg uten å dra gjennom gamle sentrum. Ny gangbru og sentral beliggenhet vil sørge for at mange kan sykle og gå til anlegget. Nærhet til byfjorden vil øke alle sin bevissthet med tanke på rent vann og omtanke for byfjorden.

Så vi vil, som tidligere flagget – se nærmere på 2 sentrumsalternativer – før vi lander endelig lokasjon, og fremmer det Venstre fremmet i UKIF og senere i formannskapet.

Færder ønsker å se på Kaldnes

Færder formannskap har hatt møte i dag. De ønsker primært Kaldnes , men kan gå for eksisterende tomt, men vil ikke forsinke prosessen ved ikke å ha likelydende vedtak, og vil gå for eksisterende tomt om tønsberg gjør dette idag. Vi kan trykt stemme for begge lokasjoner idag altså.

Vannidrettene peker på at anlegget må ha stor nok kapasitet og være tilgjengelig

Ungdomsrådet, representanter for kommunens ungdommer vil gjerne se videre på begge de to sentrumsalternstivene.

Sentrumsnæringen er mer enn soleklar på at Kaldnes må sees på videre.

Hvorfor vil ikke Høyre lytte til sine innbyggere? Og hvorfor vil ikke høyre lytte til næringslivet – som høyre hevder å være så opptatt av. Fersk quote fra næringslivet i tb idag: «Partiet skrinlegger Kaldnes-alternativet uten at det har fått den utredningen det fortjener.»

Høyre, dette forstår jeg ikke.

All ære til Høyre for å ville ha fortgang og være tydelige, men det er ingen skam i å få mer kunnskap om begge sentrumsalternativene før vi bestemmer oss.

Ikke bli med å utred begge alternativene fordi dere føler et press. Bli med å utred begge alternativer fordi det er det kloke og riktige å gjøre i denne saken.

Det ble flertall for å gå for eksisterende tomt i sentrum. Venstres forslag om også å se på Kaldnes videre fikk 9 forslag, og ble ikke tatt med videre.

Bildet er av meg og Josef Kleven, Venstres to representanter i Tønsberg bystyre.

Facebooktwitterlinkedinmailby feather

En skole som løfter alle elever

Under behandling av Venstres uttalelse om «En skole som løfter alle elever» ble det skolematdebatt på Venstres landsmøte i dag, og det var ordentlig moro. ??

Et forslag jeg hadde sendt inn om skolemat, basert på Vestfold Venstre sin årsmøteuttalelse, ble godt forsvart i paralellsesjonen av Peder Sunde, argumentert for på talerstolen av Karin Virik og også Venstres skolepolitiske talsperson Guri Melby ?

Her er teksten: «Skolemåltidet fremheves av fagmyndighetene som et ogdt tiltak mot sosial ulikhet i helse. Venstres ønsker å legge til rette for optimal situasjon for læring. Et enkelt brødmåltid eller grøt skan være en god start på skoledagen. Alle norske kommuner burde vurdere hvordan de kan tilby minst ett måltid mat i løpet av skoledagen»

Teksten fikk flertall, og er endel av Venstres ferske uttalelse om skole.
Hurra!

Det er mange krefter i Venstre som ønsker å sette skolemat på dagsorden på landsmøtet, jeg nevner også våre gode venner i Telemark Venstre og Maria Therese Jensen i Ås Venstre.

Æres den som æres bør

Og vi må ikke glemme forfatter og initiativtager til den opprinnelig uttalelsen som ble vedtatt av årsmøtet i Vestfold Venstre, Tone Lind Jørgensen ??

Her kan du lese hele skoleutalelsen fra Venstres landsmøte 2019

Her er forslaget som ble vedtatt og er en del av Venstres skoleuttalelse fra landsmøtet 2019
Karin, Peder og meg i Vestfolddelegasjonen
Facebooktwitterlinkedinmailby feather

På vei til landsmøtet

Idag setter Tone Skalpe Bjørnli og jeg snuten mot Trondheim og Venstres landsmøte. Det skal bli morsomt, interessant og mye arbeid.

Tone er ordførerkandidat i Færder for Venstre, og jeg Tønsberg for Venstre i årets lokalvalg. Landsmøtet er er politisk verksted hvor vi jobber med nasjonale saker – og har med oss noen saker vi kjemper for på vegne av Vestfold.

En av de viktigste mener jeg – er å få Tønsberg og Vestfoldbyen inn i byvekstavtalen. Det er en nasjonal ordning som gir oss midler til å øke satsingen på gange, sykkel og kollektiv i Vestfoldbyen.

Vil du følge landsmøtet og kanskje se noen fra vår delegasjon på talerstolen? Følg med på venstre.no denne helgen!

På vei til landsmøtet

Facebooktwitterlinkedinmailby feather